Granskudd på menyen

Det bugner av nye skudd på grantrærne i hagen og jeg er selvsagt ute å sanker.

Vanligvis koker jeg låg (1 del granskudd og 1 1/2 del vann) og bruker den som en del av den mengden væske som skal til i forskjellige oppskrifter.
Eller jeg drikke den som saft eller bruker den som smakstilsetning i andre drikker.
Lager man grangelè smaker den godt til vilt og desserter og hakkede ferske granskudd setter en spiss på omeletten.

Jeg er som kjent litt svak for det naturen byr på og som gjør det lille ekstra for helsen. Så i år tilsetter jeg chilli og kardemomme i granlågen.

Det smaker himmelsk og gran i kombinasjon med chilli og kardemomme får luftveiene til å juble og motorveiene ( blodårene) til å sørge for fri flyt og høy hastighet.

Granlågen inneholder C-vitamin og bl.a stoffet beta-pinen som virker krampeløsende, slimdrivende og dempende på allergi og inflammasjoner.

Virus og bakterier er heller ingen stor fan av gran. En annen bonus med gran er dens blodrensende egenskaper - dvs at den er en god hjelper når uhumskheter skal fraktes ut av kroppen og ikke snike seg unna å gjøre "hyss" som de sa i familieserien Emil i Lønneberget.

Kardemomme er foruten en oppløftende og balanserende plante, også en slim-, svette- og vanndrivende bidragsyter når tette luftveier, allergier, virus og bakterier har fått fotfeste.

Takket være sitt slektskap med ingefær er den også med i kampen mot inflammasjoner. Den er varmende og ypperlig for "frossenpinner".

Er det libidoen som mangler anbefales mørk sjokolade og kardemomme. Gjerne med en anelse chilli som øker varmen og blodgjennomstrømningen i kroppen.

Chilli er forøvrig mest kjent for den brennende følelsen man får i munnen om man er litt vel "slepphendt" når man krydrer maten.

Den brennende følelsen kommer av stoffet capsaicin som foruten å virke bedøvende på nervesmerter, er en antioksiderende, krampeløsende og varmende plante.

For de som tenker på vektkontroll kan sies at chilliens innhold av capsaicin øker metabolismen som betyr å "få fart på" forbrenningen på godt norsk.


Vil du ut å sanke granskudd for selv å lage dine egne produkter finner du grunnoppskrifter på sirup og gelè under.

Vil du ha din egen variant av grangelèen tilsetter du ønsket krydder etter smak.
Det er lurt å prøve seg frem ved å ta litt granlåg i en liten skål eller kopp og tilsette de smakene du ønsker.
Synes du det smaker bra - kjør på med større mengder krydder i lågen du vil smakssette.

Hvis ikke det smaker som forventet - prøv en annen variant.

Du lykkes garantert!



Granskuddsirup 

1 del granskudd
1-2 deler vann

Kok opp og la småkoke ca 30 min. Avkjøl. Sil deretter av granskuddene og du har en ferdig granlåg.

Mål opp granlåg og sukker. Bruk ca 2 deler låg og 1 del sukker, f.eks 15 dl låg og 10 dl sukker.
Has i kjele og kokes inn til det er blitt en mørk sirup. Hell på rene glass med tett lokk og oppbevares kjølig.

Se forøvrig link under.

https://www.nrk.no/mat/granskuddsirup-1.11055695



Granskuddgelè 

1,5 l granlåg
5 dl sukker
2 ss sitronsyre
10 plater gelatin

Kok låg og sukker til fargen er dyp rød/orange.
Bland inn gelatin og sitronsyre.
Ha over på tette glass.

Oppbevares kaldt og mørkt.


Denne oppskriften kommer fra

Line Reneé Solum Eriksen 

Lykkelig eller ulykkelig snegleeier

Vår i luften - fukt i bakken. En perfekt kombinasjon for sneglene som har begynt å røre på seg etter vinterens dvale.

I kveld er jeg blitt den lykkelige eller ulykkelige "eier" av tre stooore boakjølsnegler (Limax maximus) - også kalt iberia eller tigersnegler.

Om jeg blir det ene eller det andre utover sommeren får tiden vise.

Jeg som ikke har kunnet skryte på meg snegler i hagen som er en fryd for de av naturens skapninger som trives på fuktige steder har nå som nevnt tre stykker.

Frosker, padder og skjærer er fastboende i min fuktige hage og sørger vanligvis for å holde sneglene unna. Kan hende har de fått konkurenter i matfatet i år.

Boakjølsneglene er kjent for å være særdeles territoriale og aggressive. Foruten meitemark og andre sneglearter, står særlig den forhatte brunskogsneglen (Arion vulgaris)  http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=85522 - som spiser "alt de kommer over" av pryd- og nytteplanter i hagen - på menyen til disse store og vakre sneglene.

Det sies at de også kan forsyne seg av hagens grønne innslag, dog ikke i et slikt omfang at det blir et problem.

Jeg velger på nåværende tidspunkt å nyte synet av disse vakre skapningene som har valgt å komme på besøk i min ville og herlige naturlige hage hvor innslag av urter, sommerblomster og spiselig ugress lever i skjønn forening med de ovennevnte innbyggerne.

Skvallerkål - Ugrsset ingen ville ha

Skvallerkål - Aegopodium podagraria   

Medisinplanten ingen ville ha.

Har dere lagt merke til at det vi kaller ugress og bekjemper med alle midler oftest inngår i naturens apotek?

Hvis dere legger merke til det latinske navnet til skvallerkålen ser dere ordet podagraria.
Og hva leder det tankene hen på?
Nemlig - podagra - eller urinsyregikt på folkemunne. Krystallene som utsondres fra urinsyre lokaliserer seg som oftest i leddene og gir hovne, betente ledd. De som har lest Kaptein Vom tegneserien husker den hovne røde stortåen hans.

Urinsyre er et biprodukt av purinrike næringsmidler - altså for høyt inntak av kjøtt, belgfrukter og fruktose.
Men bli nå ikke fanatisk og kutt ut alle disse matvarene.

Vi trenger urinsyre fordi den er en viktig del av antioksidantnivået i kroppen vår, så det handler om å balansere inntaket av all mat.

Likeledes er det en fordel om man klarer å redusere midjemålet sitt, da særlig magefettet kan ha en sammenheng med urinsyregikt.

For dere som leser bloggen min har dere nok lagt merke til artikkelen

Basisk og renset kropp = frisk kropp

http://urteklinikken.blogspot.no/2015/05/basisk-og-renset-kropp-frisk-kropp.html

Oppskriften på enkel og rask basisk og rensende buljong i artikkelen er et godt supplement til å kvitte seg med syreoverskudd i kroppen.

Skvallerkål er svakt beroligende. Både bladene og roten virker urindrivende og betennelseshemmende. Omslag eller kompress av skvallerkål er fint å legge på hovne og ømme ledd, samt demper insektstikkenes irriterende kløe.

Ellers finner vi store mengder C-vitamin i de unge bladene til skvallerkålen. Dette var et kjærkomment tilskudd om våren i svunne tider.
Kutt ned skvallerkålen, så vokser det opp nye friske skudd. De kan spises i salaten, tørkes og brukes i te eller som krydder.

Så for dere som synes hagen er litt i overkant prydet med de vakre hvite skvallerkålblomstene og de taggete bladene som brer seg utover.

SPIS DE OPP!