torsdag 22. desember 2016

Tradisjonsrik julebakst

Tradisjonsrik julebakst 


- ordet i seg selv er nok til å sette en i julestemning.
Julebaksten skal tradisjonelt sett bestå av 7 slag. Hvilke kaker som hører inn under denne kategorien varierer fra sted til sted i landet.
Normen for kakene at de beste råvarer som fint mel, sukker, rømme, fløte og godt fett skal brukes.

Ordet julebakst er et forholdsvis nytt navn på kaker som i tidligere tider ble brukt ved større festligheter som bryllup, dåp, jul, påske. Man mener at disse kakene sakte, men sikkert ble innført til landet fra 1600-tallet og utover. Denne skikken var dog forbeholdt de kondisjonerte.

Etter hvert som vedkomfyrer og billigere produksjon av råvarer ble allment tilgjengelige på 1800-tallet, bredte skikken med julekaker seg til stuene i det ganske land.

Julekakene deles inn i 3 kategorier 

Stekt i jern, kokt i smult og bakt i ovn.
Tradisjonen med å steke kaker i jern er eldst. Den kan spores 1000 år tilbake i tid. Deretter kom koking i smult og tilslutt steking i ovn.
Flatbrød, lefser og tørre småkaker som lett lot seg lagre over tid ble bakt først. Deretter bakte man de fettholdige kakene som smultringer og hjortetakk.
Den gang så man behovet for å «spise seg opp» så man hadde noe å tære på i den kalde årstiden. Man kan tenke seg at det var en av grunnene til at man brukte råvarer som fett, smør, rømme, fløte og sukker.
I dag holder vi juletradisjonene ved like fordi det er en hyggelig aktivitet som samler oss i førjulstiden.
Og hva er vel koseligere enn å sette frem julekakene bakt etter bestemor`s gamle oppskrifter i julen.

Tradisjonelle julekaker
Noen av kakene man regner for å være selvskrevne på bordet er goro og krumkaker. Smultringens historie som skriver seg fra middelalderen og pepperkakene som så dagens lys i Norge for om lag 400 år siden finner også gjerne sin plass blant julekakene.
Etter hvert som århundrene gikk utvidet sortimentet av julebakst seg. Lefser, tørre kaker, smultbakst, fin gjærbakst.
I dag bakes det utallige varianter og hvert sted har sine oppskrifter.
Nye kaker legges til og noen svinner hen. Viktigst er gleden ved å holde sine tradisjoner ved like.

lørdag 24. september 2016

Løvetannrøtter - forskere oppdager nytt middel i kampen mot kreft


Løvetann er en av de ugressplantene så mange av oss kjemper en innbitt kamp mot.

Plenen skal være fin og uten lyter må vite.

Mindre kjent er det at de plantene vi kaller ugress som oftest innehar mengder av helsefremmende stoffer i seg. De har fulgt i våre fotspor i uminnelige tider og villig tilbudt oss mat og medisin.

Har du tilgang på en usprøytet hage er det nå tid for å høste roten av denne kraftfulle planten.
Litt arbeid blir det og noen huller i plenen får du, men det er garantert verdt det.



At løvetannblader og røtter i kombinasjon med brennesle og gullris er dynamitt for å rense kroppen er ingen hemmelighet.

Dr. Carolyn Hamm ved Windsor Regional Cancer Centre i Ontario, Kanada har forsket på ekstrakt av løvetannrøtter og funnet at de virker mot en type kreft. Andre forskere rapporterer om virkning mot bl.a prostata- og lungekreft.


Trykk på linken under og les mer om løvetannrøtter og deres fantastiske virkninger


http://healtheternally.com/1562/dandelion-weed-can-boost-your-immune-system-and-cure-cancer/


Selv om ekstrakt av løvetannrøtter anses å være mest potent i behandlingsøyemed er det ingen grunn til fortvilelse. Både ferske og tørkede røtter har god virkning i kroppen.

Ferske løvetannrøtter kan renses og brukes på samme måte som gulrøtter. Dog har de lett for å være litt beske i smaken. Dette kan du avhjelpe ved å tilsette andre smaker som demper beskheten.

For jevnt bruk i den kalde årstiden er tørking av røttene en god idè.

Hakk løvetannrøtter og tørk de i sopptørker eller på 50 grader i stekeovnen. Ha ovnsdøren litt på gløtt.
Røttene kan du bruke i te - de skal trekke 10-15 min i varmt vann. Bruk 1-2 ts løvetannrøtter til et krus.
Tilsetter du tørkede løvetannblader, brennesle og gullris har du laget deg en super rensete.
Du må gjerne tilsette honning og andre urter etter smak.

Du kan også finhakke røttene før du tørker de og bruke som krydder i supper og andre varmretter. Tilsett røttene etter at varmretten har kokt opp for å bevare næringsstoffene.


Som Hippokrates - legekunstens far - skal ha sagt i fordums tider:
La din mat være din medisin og din medisin være din mat







søndag 31. juli 2016

Bringebær - i rosenes fotspor

Bringebær - Rubus ideaus

Der rosene forfører deg med sin dype sensuelle duft - fører bringebærenes friske, søte smak deg til sommerens lette sfærer.
Disse to artene - så ulike i utseende - tilhører begge rosefamilien.

Røde, sødmefylte og fulle av antioksidanter henger bringebærene så fristende på rekke og rad langs veikanter og i hogstfelt. De sniker seg også villig inn i hager hvor de roper:
Her er jeg - kom og plukk meg.
Hvem kan vel motstå den bønnen?

Om du er ukjent med å høste fra naturen er dette årstiden å prøve seg.
Bringebærene er "umulig" å ta feil av. Den største "feilen" du kan gjøre er å plukke de umodne bærene og dermed få en sur smak i munnen fremfor den søte og smakfulle opplevelsen ganen forventer.

De bugnende bærbuskene inviterer til hektisk aktivitet på kjøkkenet i disse dager.
Det kokes, saftes, syltes, bakes - ja, "You name it".

Foruten den smakfulle opplevelsen det er å nyte godene fra moder jord, gir bringebær en mengde helsefordeler.

Innholdet av vitamin A, B2, B6 og de store mengdene vitamin C er i seg selv en god grunn til å innta disse søte, røde fristelsene.

Men det stopper ikke der.
Lik rosenes fabelaktige evne til å fornye og forynge huden, holder bringebærene godt følge i så måte.

Dens innhold av C-vitamin, kaffesyre og betakaroten bidrar til en sunn hud og sterkt immunforsvar.

De antioksiderende og antiinflammatoriske kjemikaliene som finnes i bringebær er i en særklasse og favner et bredt spekter av stoffer. Bl.a kaffesyre, anthocyanider, flavonoler og resveratrol - det samme stoffet man finner i rødvin.

To interessante stoffer som kan gi gledelige overraskelser på vekta og i forbindelse med bedring av diabetes 2 er rheosmin (bringebær ketone) og tiliroside.


Rheosmin øker metabolismen i fettceller samtidig som det i samarbeid med tiliroside forhindrer at kroppen så lett lagrer fett.
Tiliroside aktiverer hormonet adiponectin. Lagring av fett (noe fett er av det gode for kroppen, men ikke i større mengder) skjer når dette hormonet er "på ferie og lever late dager" istedet for å være tilstede og aktiv i tjenesten.

Vel så viktig for god helse er det å holde oksidativt stress og inflammasjoner i sjakk, da disse tilstandene kan trigge utviklingen av kreftceller.
Foruten antioksidanter, er det mulig at ellagitanniner kan bidra til å holde kreftceller unna kroppen, mens ekstisterende kreftceller oppmuntres til apoptose (celledød).

Så - med forhåpentligvis fornyet eller utvidet kunnskap om bringebærenes fortreffelighet - er det bare å kaste seg hodestups inn i havet av røde, smakfulle delikatesser og spise av hjertens lyst.






Ønsker du å bevare sommerens smaker til senere bruk finner du link til forskjellige måter å lage hjemmelaget saft på under.


http://www.plusstid.no/Mat-og-helse/Oppskrifter/Hjemmelaget-saft


God og smakfull sensommer!





fredag 24. juni 2016

Rabarbra - Barndommens sommerminner


Sommer og sol - eller sommer og regn.
Uansett vær, har de fleste av oss barndomsminner om rabarbraens sure og knasende stilker.
En kopp med sukker fra mor eller bestemor hørte gjerne med og gjorde denne opplevelsen en anelse søtere.

Hjemmelaget rabarbrakompott med fløte og sukker til dessert var selvsagt et fast innslag på sommerens middagsbord.

Idag, med allverdens teknologiske hjelpemidler for tilberedning, oppbevaring og fulle butikkhyller, kan vi nyte denne syrlige sommersmaken året rundt.

Det er forresten ganske så lett og raskt å lage rabarbrakompott selv - fortsett å les, så får du oppskriften lenger nede på siden.





I rabarbraen finner vi C og E-vitaminer som beskytter cellene i kroppen mot skader. Immunforsvaret styrkes og hjernen likeså.

Kalsium hjelper oss å holde hjerte og blodtrykk innenfor "normalen"
Og - rabarbraen bidrar til å gi oss kvinner en god overgangsalder - som også brennesle gjør ved sin dempende virkning på hetetokter.
Ønsker du å dempe søtsug og holde blodsukkeret i balanse er innholdet av krom et av stoffene du bør stifte bekjentskap med.

Inneholdet av vitamin K senker blødningstiden og øker blodlevringsevnen.
Antatt dagsdose av K-vit er 1 mcg pr. kilo kroppsvekt.

Er det energien og ungdomskilden du søker bør rabarbraen finnes på ditt bord. Likeså om du plages med inflammasjoner i kroppen. Det sørger kobberet i rabarbraen for.


Rabarbra inneholder stoffer som hjelper for det meste av plager èn måtte ha. Men, det gjelder med denne vidunderplanten som med alt annet. Litt av det ene og litt av det andre.  Innholdet av oksalsyre kan hemme opptak av andre næringsstoffer om man går amok i rabarbrabedet.
Det er summen av det totale kostholdet og livsstilen forøvrig som gir en sunn og frisk helse.


God sommer i naturens mangfoldige spiskammers.



Rabarbrakompott med vanilje og kardemomme/kanel  


ca 1/2 kg rabarbra ( 3-4 stilker)
3 dl vann
2 dl sukker
1-2 ss potetmel

Skyll, rens og hakk stilkene i ca 1-2 cm lengder. 
Legg rabarbra og sukker lagvis i en kjele. Tilsett vannet og kok til det er mørt.
Rør ut potetmelet i litt kaldt vann og rør deretter forsiktig inn i kompotten.
Gi kompotten et lite oppkok, hell over i serveringsbolle og avkjøl.

For en ekstra smak på kompotten kan du tilsette vaniljefrø eller 1 ts vaniljesukker og en liten klype kardemomme evnt. kanel under det siste oppkoket.

Server kompotten med fløte og et lite sukkerdryss på toppen. 

Bruker du rørsukker i kompotten gir dette en fyldigere smak og doseringen kan senkes. Dine smaksløker bestemmer mengden sukker du ønsker i kompotten.


En artig variant på varme sommerdager er kald eller lunken


RABARBRASUPPE

Samme ingredienser og fremgangsmåte som kompott, men bruk 1 1/2 liter vann









mandag 30. mai 2016

Granskudd på menyen



Det bugner av nye skudd på grantrærne i hagen og jeg er selvsagt ute å sanker.

Vanligvis koker jeg låg (1 del granskudd og 1 1/2 del vann) og bruker den som en del av den mengden væske som skal til i forskjellige oppskrifter.
Eller jeg drikke den som saft eller bruker den som smakstilsetning i andre drikker.
Lager man grangelè smaker den godt til vilt og desserter og hakkede ferske granskudd setter en spiss på omeletten.

Jeg er som kjent litt svak for det naturen byr på og som gjør det lille ekstra for helsen. Så i år tilsetter jeg chilli og kardemomme i granlågen.

Det smaker himmelsk og gran i kombinasjon med chilli og kardemomme får luftveiene til å juble og motorveiene ( blodårene) til å sørge for fri flyt og høy hastighet.

Granlågen inneholder C-vitamin og bl.a stoffet beta-pinen som virker krampeløsende, slimdrivende og dempende på allergi og inflammasjoner.

Virus og bakterier er heller ingen stor fan av gran. En annen bonus med gran er dens blodrensende egenskaper - dvs at den er en god hjelper når uhumskheter skal fraktes ut av kroppen og ikke snike seg unna å gjøre "hyss" som de sa i familieserien Emil i Lønneberget.

Kardemomme er foruten en oppløftende og balanserende plante, også en slim-, svette- og vanndrivende bidragsyter når tette luftveier, allergier, virus og bakterier har fått fotfeste.

Takket være sitt slektskap med ingefær er den også med i kampen mot inflammasjoner. Den er varmende og ypperlig for "frossenpinner".

Er det libidoen som mangler anbefales mørk sjokolade og kardemomme. Gjerne med en anelse chilli som øker varmen og blodgjennomstrømningen i kroppen.

Chilli er forøvrig mest kjent for den brennende følelsen man får i munnen om man er litt vel "slepphendt" når man krydrer maten.

Den brennende følelsen kommer av stoffet capsaicin som foruten å virke bedøvende på nervesmerter, er en antioksiderende, krampeløsende og varmende plante.

For de som tenker på vektkontroll kan sies at chilliens innhold av capsaicin øker metabolismen som betyr å "få fart på" forbrenningen på godt norsk.


Vil du ut å sanke granskudd for selv å lage dine egne produkter finner du grunnoppskrifter på sirup og gelè under.

Vil du ha din egen variant av grangelèen tilsetter du ønsket krydder etter smak.
Det er lurt å prøve seg frem ved å ta litt granlåg i en liten skål eller kopp og tilsette de smakene du ønsker.
Synes du det smaker bra - kjør på med større mengder krydder i lågen du vil smakssette.

Hvis ikke det smaker som forventet - prøv en annen variant.

Du lykkes garantert!



Granskuddsirup 

1 del granskudd
1-2 deler vann

Kok opp og la småkoke ca 30 min. Avkjøl. Sil deretter av granskuddene og du har en ferdig granlåg.

Mål opp granlåg og sukker. Bruk ca 2 deler låg og 1 del sukker, f.eks 15 dl låg og 10 dl sukker.
Has i kjele og kokes inn til det er blitt en mørk sirup. Hell på rene glass med tett lokk og oppbevares kjølig.

Se forøvrig link under.

https://www.nrk.no/mat/granskuddsirup-1.11055695



Granskuddgelè 

1,5 l granlåg
5 dl sukker
2 ss sitronsyre
10 plater gelatin

Kok låg og sukker til fargen er dyp rød/orange.
Bland inn gelatin og sitronsyre.
Ha over på tette glass.

Oppbevares kaldt og mørkt.



Denne oppskriften kommer fra

Line Reneé Solum Eriksen 









mandag 23. mai 2016

Lykkelig eller ulykkelig snegleeier

Vår i luften - fukt i bakken. En perfekt kombinasjon for sneglene som har begynt å røre på seg etter vinterens dvale.


I kveld er jeg blitt den lykkelige eller ulykkelige "eier" av tre stooore boakjølsnegler (Limax maximus) - også kalt iberia eller tigersnegler.

Om jeg blir det ene eller det andre utover sommeren får tiden vise.

Jeg som ikke har kunnet skryte på meg snegler i hagen som er en fryd for de av naturens skapninger som trives på fuktige steder har nå som nevnt tre stykker.

Frosker, padder og skjærer er fastboende i min fuktige hage og sørger vanligvis for å holde sneglene unna. Kan hende har de fått konkurenter i matfatet i år.

Boakjølsneglene er kjent for å være særdeles territoriale og aggressive. Foruten meitemark og andre sneglearter, står særlig den forhatte brunskogsneglen (Arion vulgaris)  http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=85522 - som spiser "alt de kommer over" av pryd- og nytteplanter i hagen - på menyen til disse store og vakre sneglene.

Det sies at de også kan forsyne seg av hagens grønne innslag, dog ikke i et slikt omfang at det blir et problem.

Jeg velger på nåværende tidspunkt å nyte synet av disse vakre skapningene som har valgt å komme på besøk i min ville og herlige naturlige hage hvor innslag av urter, sommerblomster og spiselig ugress lever i skjønn forening med de ovennevnte innbyggerne.





søndag 8. mai 2016

Skvallerkål - Ugrsset ingen ville ha

Skvallerkål - Aegopodium podagraria   

Medisinplanten ingen ville ha.


Har dere lagt merke til at det vi kaller ugress og bekjemper med alle midler oftest inngår i naturens apotek?
Hvis dere legger merke til det latinske navnet til skvallerkålen ser dere ordet podagraria.
Og hva leder det tankene hen på?
Nemlig - podagra - eller urinsyregikt på folkemunne. Krystallene som utsondres fra urinsyre lokaliserer seg som oftest i leddene og gir hovne, betente ledd. De som har lest Kaptein Vom tegneserien husker den hovne røde stortåen hans.
Urinsyre er et biprodukt av purinrike næringsmidler - altså for høyt inntak av kjøtt, belgfrukter og fruktose.
Men bli nå ikke fanatisk og kutt ut alle disse matvarene.
Vi trenger urinsyre fordi den er en viktig del av antioksidantnivået i kroppen vår, så det handler om å balansere inntaket av all mat.
Likeledes er det en fordel om man klarer å redusere midjemålet sitt, da særlig magefettet kan ha en sammenheng med urinsyregikt.



For dere som leser bloggen min har dere nok lagt merke til artikkelen



Oppskriften på enkel og rask basisk og rensende buljong i artikkelen er et godt supplement til å kvitte seg med syreoverskudd i kroppen.
Skvallerkål er svakt beroligende. Både bladene og roten virker urindrivende og betennelseshemmende. Omslag eller kompress av skvallerkål er fint å legge på hovne og ømme ledd, samt demper insektstikkenes irriterende kløe.
Ellers finner vi store mengder C-vitamin i de unge bladene til skvallerkålen. Dette var et kjærkomment tilskudd om våren i svunne tider.
Kutt ned skvallerkålen, så vokser det opp nye friske skudd. De kan spises i salaten, tørkes og brukes i te eller som krydder.
Så for dere som synes hagen er litt i overkant prydet med de vakre hvite skvallerkålblomstene og de taggete bladene som brer seg utover.
SPIS DE OPP!

torsdag 28. april 2016

FRISK OG SLANK
med urter dans og husarbeid

Få en pangstart på bikinisesongen

- og badebuksesesongen -


Dans vinterklærne ned i esker og sving deg rundt med støvsugeren. Vet du at du forbrenner maaange kalorier når du gjør husarbeid?

Joda, det er trening så det holder å svinge seg rundt med vaskefille og kost - ca 280 kcal pr.t ettersom hvilket tempo du holder. Setter du på en livlig låt så øker du takten - og vips - du har gjort unna både husarbeid og trening.

Dermed har du lurt tidsklemma som forteller deg at du ikke har tid til hverken det ene eller det andre.. Smart ikke sant? 


For ytterligere å hjelpe "vinterpolstingen" som har lagt seg rundt midje og lår vekk fra deg, legger du til en urtekur i det daglige inntaket av næringsstoffer i en periode.  Det finnes mange typer kurer av varierende styrke og lengde. Vil du unngå kraftige toalettbesøk og en virveldans av uvelkomne symptomer, anbefaler jeg at du tar en kur som går over 2-4 uker.

Urtene feier ut slaggstoffer fra kroppen og renser lever, nyrer og galleblære. Dette setter kroppen umåtelig stor pris på at du gjør et par ganger i året. Den belønner deg med bedre metabolisme, økt overskudd og mindre helseplager. 
Den store bonusen er vekttap og lettere å holde vekta på det nivået du ønsker.

Ja, ikke glem å være bevisst på hva du putter i munnen da og i hvilke mengder.

Få i deg flere små måltider pr. dag og husk å fylle på med proteiner. De er kroppens byggestener, men også tyngre for kroppen å fordøye. Dermed må kroppen jobbe det lille ekstra for å fordøye proteinene. You see - en vinn vinn situasjon.


Tips for å rense kroppen 

Hvitløk: Fjerner mikroorganismer og parasitter,
styrker immunforsvaret

Chili: Øker energiomsetningen og flowet i kroppen, antioksidant

Ingefær: Avgiftende, urin- og svettedrivende, betennelseshemmende

Rosmarin: Renser, styrker og avgifter alle faser i leveren ( VIKTIG under en rensekur), galledrivende og svettedrivende

Brennesle: Blodrensende og tarmrensende

Artisjokk: Beskytter levercellene, øker galle og fordøyelsessafter ( MÅ til under en rensekur), senker innholdet av fett i blodet, antioksidant



Disse plantene inneholder tilsammen ALLE de komponentene som MÅ til for å få en effektiv rens av hele kroppen.

Det finnes mange forskjellige planter som kan hjelpe kroppen å få en helhetlig rengjøring "innabords", men her har du en enkel veiledning uten å måtte lete deg gjennom jungelen av alle de forskjellige plantenes egenskaper.

Det viktige under en rensekur er uansett en helhetlig behandling. I motsatt fall er det lett å gå i "selvforgiftningsfellen". Det betyr enkelt sagt at kroppens avfallsstoffer som blir frigitt under en rensende kur, ikke blir "jaget ut".
Derved sirkulerer en del av de frigitte stoffene tilbake i kroppen og du har i beste fall oppnådd - INGENTING. 


Til bruk som rensende kur er det mengden av disse plantene som avgjør hvor fort du kommer i mål. Innta større mengder enn du normalt vil gjøre når du bruker de i vanlig matlaging.

En god indikator på at du er på rett vei, er når du begynner å svette mer (svettelukten blir mer markant) og du må oftere på "veslehuset".
Noen kan kjenne litt ubehag i starten på en rensekur - de skjulte symptomer kommer ofte tilsyne, men går over etter kort tid.
Er symptomene for ubehagelige - man skal IKKE lide seg gjennom en rensekur - slakker du litt av på inntaket av plantene. Og husk å drikke mye vann! Det letter både selve avgiftningen og du kjenner mest sannsynlig ikke så mye til de ubehagelige sidene ved kuren.

Hvordan du bruker disse herlighetene er opp til deg. Ferskt er bra og i varm mat er det fint å tilsette ingrediensene på slutten av koketiden for å bevare flest mulig gode stoffer.




mandag 4. april 2016

Vår i luften og farge i ansiktet


Karotin eller karotinoider som de også kalles finnes i frukt og grønnsaker. Den fine gule, orange, røde og fiolette fargen kommer av - nettopp - dette stoffet.

Karotin hindrer oksidasjonsprosessene i huden og beskytter mot UV-stråling. 
Kollagendannelsen i huden styrkes ved bruk av karotin og virker derved forebyggende på, og kan redusere rynker, særlig de fine "kråkeføttene" rundt øynene. Jevnlig inntak av karotin gir en fin glød i ansiktet, og brunfargen blir jevnere og holder lenger.

Nå er det jo slik at de av oss fleste har den vanen at vi smører ansiktet vårt for å holde huden fin og rynkefri så langt det lar seg gjøre.
Og - vi vet at vi må beskytte huden mot solen. Her er vi kjent med solkrem som inneholder forskjellige beskyttelsesfaktorer ettersom hvilken hudtype vi har og hvor og hvor lenge vi skal oppholde oss i solen.

I ny og ne hender det at vi glemmer eller jukser med bruk av solkrem. Hvem har ikke bittert fått erfare en sår og solbrent hud, kanskje til og med et soleksem.
Så har man spolert flere dager hvor man kunne vært ute i solen og nytt godt av de livgivende strålene.


Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Jeg blir nesten aldri solbrent lengre....Om jeg ikke er ute i sola?...Jo, jeg elsker sommer og sol....Og - jeg blir til og med brun på bena....Noe jeg sjelden ble som barn til tross for lange dager ute i sola hvor resten av meg ble både brun og solbrent....

Og her er "rosinen i pølsa": KAROTINKREM

Ekte Helt Naturlig hjemmelaget Karotinkrem uten kunstige tilsetningsstoffer som jeg utviklet på bakgrunn av superallergiskt, supersensitivt barn som ikke tålte hverken sol eller ordinære kremer og alt mulig annet for den saks skyld.  - Hva gjør man ikke for sine barn for at de skal ha det så bra som overhodet mulig.

Som jeg har for vane tester jeg alt jeg lager på meg selv før barna - nå voksne - får prøve et produkt.
Karotinkremen gjorde jobben sin. Lykkelig var det lille barnet mitt som kunne løpe ute og leke med vennene sine uten å måtte kles på og påtvinges andre remedier som ga ubehag.

For min egen del fikk jeg erfare at brunfargen ble mer gylden og bena tok jammen til seg mer farge de også..LYKKE..Litt forfengelig må man ha lov til å være...


Så har du kjære leser lyst til å gi huden din en god start på sommersesongen, kan du få bestilt KarotinKrem hos meg. 
Det gjør du ved å sende meg en sms på tlf: 94135056

Kremen koster kr. 249.- og er i 50ml krukke.

Du kan hente selv eller betale porto, så sender jeg til deg.

Alle kremene lages for hånd i små opplag. De er ikke tilsatt kunstige stoffer og oppbevares som ferskvare på mørkt og kjølig sted. Tilsatt naturlig E-vitamin, Pelargonia grav. og Rose otto.

PS! Jeg anbefaler å starte med KarotinKremen så tildlig som mulig på året, slik at huden tar til seg de gode stoffene og styrker huden. Selv smører jeg ansiktet hver dag i starten og "bruker den etter værkartet" når solen stiger på himmelen utover sesongen. Jeg avslutter gjerne bruken av KarotinKremen når høstmørket har avløst de varme og solrike dagene.






torsdag 4. februar 2016

3 Dagers Rensende Fettforbrennende Helsekur

Som vanlig for mange av oss på denne tiden av året -
merker vi at all den gode vintermaten har satt spor etter seg.
Det skvulper litt her og det henger litt der.
Fint det, man trenger et lite spekklag i den kalde årstiden.

Bare ta en titt på dyrene - de spiser seg opp for å holde kulden ute og ha noe å tære på når mattilførselen er knapp utover vinteren.

Er du ikke helt enig? Du føler at litt vel mye av kraftige vintermaten har slått seg til ro i og utenpå kroppen? Og at vi ikke trenger å lagre energi - som fett er - fordi vi har god tilgang til næring året rundt?
Da forstår jeg at du gjerne vil gjøre noe med det.

Lenger ned på siden finner du oppskrift på en 3-dagers kur hvor man kun inntar flytende føde...av det sunne slaget..
Denne kuren renser og setter igang prosessene som øker sjansene for vekttap og bedre helse.

Er du derimot tynn og føler at du bare trenger en rensekur etter julens utskeielser - alle har behov for det i ny og ne - anbefales det å spise lett mat under kuren. Prioriter grønnsaker, fisk, gode oljer og litt frukt.

Vel, her kommer tipsene som hjelper deg på vei til en lettere utgave av deg selv - både billedlig og bokstavelig talt.
Bare husk at det er det jevne inntaket av sunne næringsmidler og bevegelse som gir langvarige resultater.
Ofte er det små justeringer i livsstilen som skal til for at man har det bedre med seg selv.

Har du ikke tid eller ork til å gjennomføre denne 3-dagerskuren, går det fint an å legge inn programmet i ditt daglige kosthold med jevne mellomrom. Alle monner drar vet du, når det gjelder helsen.



Spis lettere mat i to dager før kuren. Kutt ut melkeprodukter i denne perioden, da disse er ganske så tungt fordøyelige for kroppen. Dette for at tarmsystemet skal få "aklimatisere" seg og du føler deg forhåpentligvis ikke overveldet av å skulle kutte ut fast føde i et par dager.
Og de tunge treningsøktene kan du med fordel vente med til etter kuren.
Drikk en god urtete som støtter renseprosessen kvelden før kuren.


Dag 1 - 2 - 3

Morgen
300 ml vann tilsatt juice fra 2 sitroner når du står opp.

Frokost
300 ml grapefruktjuice, evnt blandet med ananas om du ikke liker grapefruktsmaken.

Lunsj
300 ml gulrotjuice

Middag
400 ml banan/pære/aprikosjuice

Kveld
400 ml tranebærjuice

Selv om kuren kun består av flytende føde, pleier jeg å anbefale at man tilsetter krydder og urter som f.eks pepper - ingefær - gurkemeie - anis - kanel - brennesle - løvetannblad- og rot - rødkløver.

Disse krydderne/urtene understøtter renseprosessen i kroppen og er gull verdt å legge til. Bland de i juicene og du er sikker på å få alle rense- og helsegevinstene "med på kjøpet"

Vann kan du drikke mellom måltidene i de mengder du føler er ok for deg. Ta multivitaminer både før, under og etter kuren.

Ta deg god tid når du drikker juicene. Dette er ikke en "førstemann som tømmer glasset får premie" konkuranse.

Ta et varmt karbad evnt en lang varm dusj om kveldene under kuren. Tilsett gjerne Himalaya eller Epsomsalt. Har du ikke badekar kan du ta et varmt fotbad tilsatt saltet. Det varme vannet åpner porene i huden og letter avgiftningen via svetting.

Et inhalasjonsbad av varmt vann og noen dråper eukalyptusolje fjerner slim og letter avgiftningen via lungene.
Hell det varme vannet og eukalyptusen i en bolle. Ta en håndkle over hodet og inhaler til vannet blir kaldt.

Denne kuren renser alle kroppens organer for uønskede stoffer og inneholder antioksidanter. Den øker baseinnholdet i blodet, er blodrensende og slimløsende, regulerer blodsukkeret, virker betennelseshemmende, smertestillende og fjerner livsgrunnlaget for virus, bakterier og sopp.



tirsdag 5. januar 2016

Lungevennlige urter

Lynraske tips for å styrke luftveiene


Kalenderen viser vår, så vi forventer at gradestokken har krøpet et godt stykke over null.Vi går fra varme stuer til litt varmere, men likevel ustadige utetemperaturer. Det første pollenstøvet svever i luften.
Det skal litt til for respirasjonssystemet vårt å "henge med" i disse svingningene i temperatur og luft.
Forkjølelsene banker flittig på døra - noen av de klarer vi å styre unna, mens andre får fotfeste. Allergiene begynner å røre på seg.

Så da er det på`n igjen med alle gode råd for å bli frisk så fort som mulig.
Under får du noen lynraske tips om hva du kan kaste deg over av urter og eteriske oljer når halsen skranter og nesen renner, det være seg forkjølelse eller sesongallergi.




Eucalyptus - Eucaluptus globulus  

slimløsende og styrkende på respirasjonssystemet.


Peppermynte - Mentha piperita 

Virker avslappende og senker hevelse i luftveiene. Dempende ved irritasjonshoste.


Oregano - Origanum vulgare

 Stimulerer immunforsvaret, demper hevelse og reduserer
utskillelsen av histamin i luftveiene.


Salvie - Salvia officinalis 

 Allroundhjelper for respirasjonssystemet.


Filtkongslys - Verbascum thapsus 

Lungestyrkende og slimløsende.


Groblad -Plantago lanceolata/major 

 Antiinflammatorisk og antioksiderende, slimhinnebeskyttende, den produserer tyntflytende og "lett" slim. God ved tørr- og irritasjonshoste.



Eterisk olje av eukalyptus og peppermynte er kraftig krutt. Bland litt i en naturlig krem, evnt en ren olje som f.eks mandel - tistel - oliven - eller hva du har tilgang til av baseoljer.
Om du har olje i kjøkkenskapet som er ren og uraffinert bruker du den. Det viktigste er å få smurt hals, nese og panne med de eteriske oljene.


Husk alltid å blande ut eteriske oljer, de sterke virkestoffene kan virke irriterende på hud og slimhinner.


De andre urtene bruker du som te, krydder på/i mat og drikke eller tygger rett fra posen - your choise.










I tillegg kommer vi selvsagt ikke unna honning, sitron, ingefær, gurkemeie, pepper og hvitløk.Disse remediene er gammel kunnskap som fremdeles er gyldig når virus, bakterier og allergener er av det påtrengende slaget.


Summen av egenskaper de ovennevnte smakelige og kraftfulle "vi har som regel i kjøkkenskapet" produktene har på helsen vår er uovertruffen. Hva du    enn feiler - innta disse. De virker positivt på mange ubalanser i hele kroppen.  Men de detaljene kan vi snakke om en annen dag. Nå var det lynraske tips for et  invadert respirasjonssystem som sto på programmet.



Legger du til litt av disse produktene på daglig basis, kan du "risikere" å få 

FRISK PUST og GNISTRENDE VÅRENERGI.


For de av dere som gjerne vil ha en ferdig løsning stående klar i kjøleskapet  "just in case" er  Urteklinikken`s Muskelkrem  et supert valg.





La deg ikke lure av navnet Muskelkrem. Kremen er produsert med tanke på flere virkeområder i samme boks. Den er fin å bruke ved forkjølelse, influensa, hodepine, muskelsmerter, ømme ledd, magevondt, allergi, virus og bakterier for å nevne noen av egenskapene den har.
Ved å putte "alt i en boks" spares miljøet og man finner alltid riktig krem ved behov.
Kremen er som Urteklinikken`s motto sier:  Helt Naturlig
dvs at det kun er brukt rene ingredienser fra naturen. Det er mao ikke tilsatt syntetiske stoffer i Urteklinikken`s produkter -  de er ferskvare.