Solbær med lavendel

Smaken av sommer sitter fremdeles i kroppen når dagene blir kortere og temperaturen synker.
Da er det ekstra godt å hente frem det vi har saftet, syltet, tørket eller konservert på andre måter.

I år fikk solbærsyltetøyet/gelèen et hint av lavendel. Det er en spennende smakkombinasjon som passer ypperlig på et ostefat.
Som tilbehør til vilkjøttet eller en nydelig bærpai med vaniljekrem.
Det er bare fantasien som avgjør hvordan en ønsker å kombinere dette gourmetens vidunder med andre smaker.

Solbær - Ribes nigrum er en gammel bærbusk vi finner i de fleste hager som er velsignet med bærbusker. Både blader og bær kan brukes.
Bærene er propfulle av vitaminer og mineraler som A-B1-B2-C-vitaminer og kalsium, magnesium, jern, kobber, sink for å nevne noen.




Den mørke fargen på bærene indikerer store mengder procyanidiner. Disse kraftige antioksidantene beskytter cellene i kroppen vår mot skader. Solbær gir god beskyttelse mot betennelser, bakterier og virus. Spesielt i luftveiene hvor disse uønskede gjester holdes nede av bl.a 1,8-cineol og P-cymene.

Alfalinolensyren sørger for et sterkt immunforsvar hvor kreftceller ikke trives, mens prostataproblemer, impotens, kraftig menstruasjon, samt inferilitet reguleres i vår favør.

Pektiner -som man også finner i frukt virker beskyttende på tarmsystemet. Avhjelper ved diarè og gallesteiner.
Forøvrig er solbær en god hjelp når leveren trenger et boost og urinveiene har behov for en utskylling av ymse "gjester".

Siden det ene henger sammen med det andre i kroppen vår, vil solbær`s gode stoffer også kunne bidra til bedre blodtrykk, gledelige utslag på diabetesmålinger, ved reumatisme og alzheimers/demens.



Lavendel - Lavandula angustifolia er godt kjent for de fleste av oss. Vi har de i blomsterbedene om sommeren, fyller de små velduftende blomstene i duftposer og kjenner den ellers som eterisk olje i kremer og såper.

Dens allsidige bruk innen urtemedisinen gjenspeiler seg ofte i utsagn som: "apotek på boks".
-Og med god grunn, for her er noen av dens positive innvirkninger på kroppen.

Lavendelblomstene inneholder - lik solbær stoffet 1,8 cineol. I tillegg Alfa-pinen som forsterker kroppens forsvar mot virus og bakterier. Denne lille plantens egenskaper er særlig god ved lungebetennelse, stafylokokkinfeksjon og influensa.

Den beskytter leveren mot skadelige stoffer, er et godt bidrag mot soppinfeksjonen candida albicans og salmonella. Her er stoffet borneol et viktig element.

Lavendels allsidige bruk ved plager inkluderer bl.a hjelp mot hodepine, migrene, muskelsmerter, mageproblemer, solbrent/sår hud, eksem, forbrenninger, sår hals, alle typer luftveisinfeksjoner.
Lavendel er en sanselig og beroligende urt. Barn kan med fordel ha en duftpose med lavendel ved sengen om de har vanskelig for å falle til ro om kvelden.


Solbærgelè med lavendel

Kok opp solbær og la småkoke til bærene har gitt slipp på saften.
Sil av og hell saften tilbake i kjelen.
Tilsett 1 kg sukker pr. liter saft og noen sitrondråper.
Kok inn til det begynner å stivne.

Ta gelèprøven ved  å helle litt av blandingen på en tallerken. Den skal ikke flyte utover.
I såfall kokes den lenger, evnt. tilsettes mer sukker.

La gelèen avkjøles litt før du heller i ca 1 dråpe lavendelolj pr. liter gelè. Evnt. tørkede lavendelblomster.
Det er ingen standardmål på hvor mye lavendel en skal ha i, så smak deg frem til du er fornøyd.
HUSK at smaken av lavendel modner etterhvert som gelèen avkjøles. Det er variasjoner i styrken på lavendelen man kjøper/dyrker. Dette kommer av voksested og hvordan klimaet er fra år til år.

Ønskes en sirup istedet for gelè tas saftblandingen av platen når den har tyknet litt.

God fornøyelse!

Naturen våkner

Det sildrer fra takrennene mens fuglene kvitrer i høye toner.
Naturen er iferd med å våkne til liv etter en - i mine hjemtrakter - snørik vinter.

Her holder snøen krampeaktig stand mens forberedelsene til nytt liv går så det suser under bakken.
Spent følges det med på naturens gang. Man blir utålmodig når gradestokken går mot rødt og sola varmer et vinterblekt ansikt.

Noen av de ivrigste plantene ullborre - Arctium tomentosum - har allerede stukket sine lysegrønne blad opp av bakken, bare for å møte et tak av snø.

Ullborre - Arctium tomentosum 
brukes på samme måte som den mer kjente storborren innen urtemedisin.
Ullborren virker blodrensende, urindrivende, får fart på det som skal ut via tarmsystemet og er et fantastisk middel når vårens rensekur står på programmet.

Dens styrkende egenskaper på leveren, evnen til å nedkjempe inflammasjoner/betennelser i kroppen sørger ullborrens stoff beta-amyrin for.  Har uønskede bakterier inntatt kroppen sørger arctiopicrin - et stoff som har antibiotiske egenskaper - for å avhjelpe på det området.
Virus og sopp trives heller ikke i kontakt med ullborren. Ved gjenstridige og kroniske hudplager/sykdommer er Arctium artene spesielt gode å tilsette i urtekurer. Plantens innhold av slim- og garvestoffer virker mykgjørende og sårhelende. Irriterende kløe i huden kan dempes og man kan ha god nytte av inntak av planten ved eksem.

Om våren kan de unge bladene sankes, mens man vanligvis høster de større bladene og roten utpå sommeren. Frøene tørkes og brukes etterhvert som de modnes.

Rosenrot - Rhodiola rosea
regnes som en av de beste adaptogene urtene vi har. Den styrker immunforsvaret, nervesystemet og er prestasjonsfremmende. Innholdstoffet tyrosol gir en kraftig antioksiderende virkning slik at cellene i kroppen beskyttes mot skader.  Dens evne til å reparere vårt DNA kan hindre kreft i å utvikle seg.

Rosenrot øker oksygennivået og dermed prestasjonsevnen foruten å styrke hjerte/karsystemet.
Er den amorøse delen av livet i den nedre enden av skalaen over ting man gjerne skulle orket, anbefales rosenrot. Både evne og lyst forsterkes, samtidig som stressnivået synker.
Serotonin som bl.a styrer humør reguleres ved inntak av roseenrot, slik at ubalanser som depresjoner kan bedres.

Lik rosmarin bedrer rosenrot hukommelse og konsentrasjon. Man mener at urten kan bistå ved alzheimers og andre aldersrelaterte plager i hjernen.

I enhver urtekur er det et stort pluss å tilsette en adaptogen urt, nettopp fordi disse urtene favner et så bredt spekter i kroppen.

Rotstokken deles og formeres om våren. Høsting foretrekkes gjort om våren eller høsten.
Røttene kan brukes friske i te eller tørkes til senere bruk.

Islandslav - Mat og antibiotika fra naturen

Islandslav - Mat og antibiotika fra naturen

Man slutter aldri å forundres over hva naturen har å by på.

Rett under våre føtter vokser på glisne furumoer og mager skogsbunn islandslav - en kraftig antibiotisk lavart.

Generasjonene før oss visste at denne laven ikke bare var til pynt. Den ble brukt som mat og medisin. Dens høye innhold av jod og vit-A gjør den til et verdifullt tilskudd i matveien.

Spesielt skattet var de de medisinske egenskapene til laven ved luftveis- og mageproblemer.
Med dagens teknologi kan man bekrefte at denne grå/brune lavarten har et høyt innhold av polysakkarider - som danner slimstoffer når laven kommer i kontakt med væske - og virker virushemmende.

Islandslaven er smørende på sår hals og god ved tørrhoste. Letter opphosting av slim og demper kikhoste for å nevne noen av dens gode egenskaper.

Ser vi mot bitterstoffer som usninsyre, har denne og andre syrer i islandslaven positiv innvirkning på fordøyelsessystemet, øker apetitten og utskillelsen av fordøyelsessafter, virker antibiotisk.
Avkok av laven tar knekken på bakterier som stafylokokker, streptokokker, tuberkelbakterier og magesårbakterien heliobacter pyroli.

Islandslav har i uminnelige tider vært en viktig del av den nordiske plantemedisinen. Man fikk kjøpt islandslav på apoteket helt frem til slutten av 1800-tallet.

I magre tider kunne man overleve ved å bruke islandslav i kosten.
Den ble brukt som erstatning for korn i brødbaking og man kokte en slags grøt av den.
Spesielt viktig var islandslaven når avlingene var magre.

Laven var i middelalderen så høyt verdsatt at man ikke fikk sanke den på annen manns grunn uten tillatelse. Man kunne sågar bytte islandslav mot korn.

Ønsker du å bruke islandslav kan du sanke den hele året og tørke den.

Hvordan tilberede lav
Ved luftveisproblemer tilsetter man en god neve sammenpresset fersk (litt mindre når den er tørket) lav i 1 liter vann og lar det koke opp. Vannet helles av og nytt tilsettes. Dette for å bli kvitt noen av bitterstoffene. Deretter siler man av laven og lar avkoket simre ned til ca 2.5 dl. Tilsett litt sitron eller sitronsyre for bedre holdbarhet. Avkjøl, hell på tett glass og oppbevar kjølig.
1-2 ts blandes i 1 glass lunkent vann og inntas inntil 3 ganger pr. dag når luftveisproblemene er i akuttfasen, for deretter å gå ned i dosering iløpet av de nærmeste dagene.

Ved mageproblemer koker man opp vann og tilsetter 1-2 ts lav i et krus. La teen trekke ca 10 min og drikk før måltid. Tilsett gjerne honning eller lignende søtningsmiddel for å dempe den bitre smaken.







http://www.searchhomeremedy.com/home-remedies-for-staph-infection/
© Kristin Skoglund