Skvallerkålen - Brukt i mat og medisin

Skvallerkålen

Brukt i mat og medisin

Skvallerkålen – en av de mest iherdige og nesten «umulig å bli kvitt i hagen»  plantene spretter opp som et lysegrønt teppe overalt. I plenen, i blomsterbedet og hvor enn de måtte finne en mulighet.

Hvem skulle trodd at denne iherdige planten er en C-vitaminbombe som i tidligere tider var et velkomment tilskudd på bordet etter en ofte næringsfattig vinter. Man antar at det var munkene som innførte skvallerkålen her hjemme på de nordligere breddegrader.

Og som vi vet, munkene var kyndige når det gjaldt bruken av planter til mat og medisin.

Skvallerkålen kan brukes fersk i matlaging eller tørkes og brukes som te eller krydder når sommersesongen er over.
Når vinden uler rundt hushjørnene og snøen ligger som et søvndyssende teppe over markene -
hva er vel bedre enn å ta frem posene med tørkede skatter og mimre over de varme late sommerdagene, hvor fønvinden fikk naturens grøde til å nikke mot deg:
Her er jeg!  Plukk meg, spis meg fersk eller tørk meg, så kan du nyte godt av mine helsefremmende egenskaper hele året.

Det vitenskapelige navnet på skvallerkål er Aegopodium podagraria og henviser til bruken ved urinsyregikt/podagra.

Helge Sjursen ved Bioforsk, Plantehelse skriver følgende om skvallerkålen:

En tilnærming er å ta den anvendelige planten i bruk i matlaging eller som lindrende urt. I dag er skvallerkål lite brukt i moderne urtemedisin, men planten er svakt beroliggende og har en urindrivende og betennelseshemmende virkning. 

Planten kan blant annet drikkes som urtete laget av bladene, roten eller frøene. 

Dette skal virke mot gikt og revmatisme. 
Eller du kan lage en kompress av skvallerkålblad eller vaske med skvallerkålte mot gikt, hemoroider, åreknuter, hudbetennelser og forbrenninger. Knuste blad kan også legges på sår og brukes til å lindre kløe etter insektstikk.

Planten er også verdt å ta med på kjøkkenet: - Skvallerkålen er rik på C-vitaminer, og særlig i krigsårene 1940-45 ble den brukt som matplante, forteller Sjursen. Det er gjerne unge blad som brukes i matlaging. Planten passer for eksempel i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter – gjerne sammen med brennenesle. Friske unge blad kan også brukes i salater. Når de har vokst en stund, får de en beskere smak.

Ref: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=104102

Helge Sjursen Bioforsk, Plantehelse

Grønn Sommersalat 

Fyll en bolle med vekselsvis

skvallerkål
økologisk bladsalat
blomkarseblad
økologisk ruccolasalat
finhakkede geiteramsblad
økologisk agurk
pinjekjerner eller cashewnøtter

Lag dressing av olivenolje og noen dråper økologisk sitron smakssatt med salt og pepper.
Eventuelt kan du bruke balsamico og olivenolje.